Bruk av smertestillende i graviditeten

Bruk av smertestillende i graviditeten

 

Mange gravide som kommer til oss i svangerskapet har smerter, blant annet hodepine. De er engstelige og lurer på om de kan ta noe smertestillende mens de er gravide. Andre igjen lurer på hva de skal gjøre hvis de får feber i svangerskapet.

De fleste har fått med seg at de ikke skal ta smertestilllende av typen NSAID i graviditeten (ibux, ibuprofen diklofenac og naproksen.) Disse kan medføre spontanabort og misdannelser og andre uheldige tilstander.

Ved smerter og feber under graviditet er førstevalget smertestillende tabletter med virkestoffet paracetamol førstevalget (Paracet, Panodil, Pinex, Paracetamol, Pamol). Mange gravide ønsker heller ikke å ta disse tablettene i redsel for at også de kan skade fosteret. Det er viktig å være forsiktig og ikke bruke paracet uten god grunn. Inntrykket vårt er likevel at de gravide ikke tar medisiner uten at det er nødvendig. De lider seg igjennom mye for å unngå medisiner. Målet må være å gi den gravide god behandling uten at fosteret påvirkes uheldig. Det ikke er påvist noen sammenheng mellom bruk av paracetamol i svangerskapet og nevrologiske effekter på barnet hvis legemiddelet brukes i laveste effektive dose, og over så kort tid som mulig.

Anbefalt dosering, både for gravide og ikke-gravide, er paracetamol 500-1000 mg inntil tre ganger daglig. Reseptfri bruk av paracetamol er begrenset til kortvarig bruk (inntil en uke).

En dansk undersøkelse har vist at langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet kan føre til en litt økt risiko for at testiklene ikke kommer på plass i pungen ved fødselen. Dette kan gi nedsatt sædkvalitet og økt risiko for testikkelkreft. En norsk studie fra 2017 har også sett en sammenheng mellom langtidsbruk av paracetamol og utvikling av ADHD hos barnet

Konklusjonen er at det er lov å ta smertestillende med paracetamol som virkestoff i svangerskapet ved behov. Det anses som trygt i små doser og ved kortvarig behandling. Ved langvarige smerter derimot er det nødvendig å søke råd hos lege.

Har du flere spørsmål om svangerskap, book gjerne time hos jordmor her!

Kilder:

3D/4D ultralyd og forventninger

3D/4D ultralyd og forventninger

Vi har mange par som kommer til oss for å gjøre 3D/4D ultralyd. De gleder seg til å se naturtro bilder av barnet sitt.

Vi som jobber med ultralyd er nærmest like spente som foreldrene i det undersøkelsen starter. Vi lurer på hvilke betingelser vi skal jobbe under. Det er slik at gode betingelser gir gode bilder, dårlige betingelser, dessverre dårlige bilder. Verken vi som gjør ultralyd, eller foreldrene vet hvordan fosteret ligger i magen til mor.

Betingelser? Hva mener vi egentlig med det?

Ikke optimale betingelser VS optimale betingelser

Her har romforholdene stor betydning. Er det gode romforhold, det vil si mye fostervann foran ansiktet, vil det være mye lettere å ta bilder enn hvis det er liten plass mellom fosteret og morkake/livmorvegg. Plassen og ta bilder fra blir mye “trangere” og derfor vanskeligere

Hvordan fosteret ligger har også betydning. Er nesa vendt opp mot mors mage eller ser den ned i gulvet? Det siste vil være en dårligere forutsetning enn det første.

Har fosteret noe foran fjeset? En hånd en fot eller navlesnor? Da vil dette skygge for utsikten og vi ser kanskje noen fingre foran det ene øyet og et halvt ansikt. Ligger den litt på siden ser vi kun et lite øre. Det er altså “den lille” som er sjefen 🙂

Hvis alt ligger til rette for det er vi raske til å gå fra 2D til 3D bilder og 4D video.

Dette er utrolig gøy! Vi vet på forhånd at bildene blir fine og fryder oss like mye som foreldrene over flotte bilder. Vi blir ikke blaserte, vi lar oss rive med. Vi liker å vise frem et etterlengtet barn til spente, blivende foreldre.

Forventningene er av og til skyhøye, noe vi ultralyd jordmødre kan kjenne litt på ettersom det av og til er umulig å lage fine bilder og film av barnet uansett hvor mye vi prøver. Egentlig tar det kun noen sekunder å lage bilder av hvis alt ligger til rette for det. Det er om å gjøre å finne et lite “vindu inn” slik at bildene kan tas.

Hva gjør vi hvis forholdene ikke er optimale?

I de tilfellene hvor fosteret ikke ligger optimalt til, det vil si hvor nesa er vendt mot mors rygg, inn mot livmorveggen eller morkaken, armer og ben dekker ansiktet, vil det naturlig nok bli utfordrende å lage bilder som gir mening. Da starter vi gjerne undersøkelsen i 2D hvor vi sjekke leie, måler hodet, mage og lår for å beregne vekst, måler fostervannsmengde og blodstrømmen i navlestrengen. Vi går detaljert igjennom fosterets organer og forklarer foreldrene 2D bildene. Dette kalles for en «trivselskontroll». Vi vil ved hver ultralyd undersøkelsene gjøre en slik trivselskontroll i 2D uavhengig av om man får gode 3D bilder eller ikke.

Hvis betingelsene ikke er tilstede og vi har gjort trivselskontrollen, vil vi be mor om å bevege seg litt for å se om babyen endrer stilling. Saft eller kaldt vann kan få babyen til å snu seg. På få minutter kan mye skje og plutselig er forutsetningene helt annerledes.

Vi jobber hard og iherdig for å lage fine 3D/4D bilder men vi kan ikke garantere for resultatet. Noen foreldre må forlate klinikken uten bilder men -tross alt,

vel vitende om at alt står bra til med den lille 😊

Har du mottatt et skjema om MRSA, VRE og ESBL? Vet du hvorfor dette er viktig å kartlegge? Del to.

Har du mottatt et skjema om MRSA, VRE og ESBL? Vet du hvorfor dette er viktig å kartlegge? Del to.

 

MRSA, VRE og ESBL er tre ulike grupper resistente (motstandsdyktige) bakterier.

I forrige blogginnlegg skrev vi om MRSA, se innlegget her.

Dette blogginnlegget gir en orientering om VRE og ESBL.

 

Hva er VRE?

Enterokokker er en gruppe bakterier som normalt finnes i tarmen hos dyr og mennesker.

VRE er en forkortelse for vancomycinresistente enterokokker, det vil si enterokokker som er blitt resistente (motstandsdyktige) mot et antibiotikum som heter vancomycin.

 

Hva er ESBL?

ESBL står for extended spektrum betalactamase. Dette er en egenskap som bakterier i tarmen kan få og som gjør dem resistente (motstandsdyktige) mot flere typer antibiotika.

 

Felles for VRE og ESBL er at bærertilstanden som oftest kronisk og at det er vanskelig å behandle infeksjoner med disse bakteriene fordi den tradisjonelle antibiotikabehandlingen ikke virker.

 

Forekomst av VRE OG ESBL?

Forekomsten av ESBL produserende bakterier og VRE øker både i og utenfor helseinstitusjoner, men er fortsatt lav i Norge. Man ser at forekomsten er særlig høy Sør-Europa, Afrika og Asia.

 

Hvordan smitter VRE og ESBL?

Bakteriene skilles ut i avføring og kan også finnes på huden, i spytt eller i urin.

Smitte skjer fekalt-oralt, det vil si at smitteoverføringen går via hendene til munnen. Bakteriene kan også finnes i omgivelsene rundt en person som er smittet. Eksempler på det er på nattbord, sengetøy, dørhåndtak og baderomsinventar. Derfra kan bakteriene overføres til dem som berører dette.

 

ER VRE og ESBL farlig?

Veldig sjelden forårsaker bakteriene alvorlig infeksjon, som for eksempel sepsis (blodforgiftning). Det er pasienter med sterkt svekket immunforsvar som er mest utsatt for å få en alvorlig infeksjon.

Bakterier i tarmen med VRE og ESBL holder seg som regel i ro uten at man selv blir syk. Det er dette som kalles å være “bærer”. Bakteriene kan forsvinne av seg selv, men det kan ta veldig lang tid. Det finnes altså ingen effektiv behandling som fjerner bakteriene fra tarmen.

Dersom en person som er bærer av ESBL eller VRE får en infeksjon, skal den behandles med spesialantibiotika. Urinveisinfeksjon er den vanligste infeksjonen man får.

 

Kartlegging av VRE og ESBL

Pasienter som kommer til poliklinisk time eller blir innlagt på helseinstitusjon må ta stilling til noen spørsmål i forkant for å kunne forhindre en eventuell smitte:

  • Innlagt på helseinstitusjon i løpet av de siste 12 måneder utenfor Norden?
  • Innlagt ved norsk helseinstitusjon med pågående VRE eller ESBL utbrudd?
  • Har bodd sammen en person med VRE eller ESBL det siste året?
  • Tidligere fått påvist VRE eller ESBL ?

Dersom det svares JA på et eller flere av disse punktene skal det testes for VRE OG ESBL før avtalt time eller innleggelse.

 

Hvordan forbygge?

Håndvask og spriting av hendene er det aller viktigste tiltaket for å unngå smitte. For de som allerede er smittet og er innlagt på sykehuset, vil helsepersonalet bruke smittefrakk, hansker, munnbind og briller når de er inne hos pasienten. Pasienten får ikke lov til å forlate rommet uten helt spesielle avtaler, og må også ha sitt eget toalett. Det er svært viktig at pasienter som er smittebærere er det ekstra viktig at de er nøye med håndvask etter toalettbesøk for ikke å smitte andre.

 

Prøvetaking

Prøve for ESBL tas fra avføring med “vattpinne” /pensel. Den gravide kan ta med avføringsprøve til konsultasjonen, eller så tas prøven i løpet av timen.

 

Det er jordmor eller fastlege som skal sørge for at prøve for VRE og ESBL blir tatt dersom det er nødvendig. Prøven tas enten på første svangerskapskontroll eller snarest når situasjonen tilsier det.

Har du mottatt informasjonsskriv om MRSA, VRE og ESBL og er i en av kategoriene for å måtte teste dette kan du bestille time for testing hos oss her!

 

 

Kilder:

OUS; avdeling for smittevern

FHI.no

NHI.no

Har du mottatt et skjema om MRSA, VRE og ESBL? Vet du hvorfor dette er viktig å kartlegge?

Har du mottatt et skjema om MRSA, VRE og ESBL? Vet du hvorfor dette er viktig å kartlegge?

MRSA, VRE og ESBL  er tre ulike grupper resistente bakterier.

 

Dette blogginnlegget gir en orientering om MRSA.

For gravide som skal ha kontakt med sykehus eller helsetjenester mottar et skjema hvor de blir bedt om å krysse av for om det er mulighet for at de kan ha blitt smittet av denne lumske bakterien.

Det kommer kanskje ikke så tydelig frem hvorfor det er viktig å kartlegge dette i forkant av undersøkelse eller innleggelse på sykehus. Vi håper at denne bloggen bidrar til det!

 

Hva er MRSA?

MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker) er en gruppe bakterier som normalt finnes på huden eller i nesen hos mennesker. Bakterien er i utgangspunktet harmløs og ufarlig og bidrar til å holde farligere bakterier borte. Dersom hudbarrieren blir brutt ved skade, sår eller sykdom i huden kan disse egentlige ufarlige bakteriene trenge inn i kroppen og spres lokalt under huden eller føres med blodet til andre deler av kroppen. Dette kan føre til alvorlig sykdom som sårinfeksjoner, bylldannelse eller blodforgiftning med muligheter for spredning til alle kroppens organer.

En frisk person med påvist MRSA kalles en bærer av MRSA. De aller fleste blir ikke syke av MRSA, men hos de med sterkt nedsatt immunforsvar kan det gi alvorlig infeksjoner.

 

Hvordan smitter MRSA?

MRSA smitter lettest mellom personer som har nærkontakt, gjennom luftsmitte. Pasienter på sykehus er i denne sammenhengen en utsatt gruppe. Norsk helsevesen har i mange år gjennomført strenge tiltak for å hindre spredning av MRSA.

Mennesker som er smittet med MRSA kan ha vanlig sosial omgang med andre.

Helsearbeidere som er smittet med MRSA tas ut av tjeneste og får ikke være i jobb før det foreligger 3 negative prøver.

 

Hva skjedde på veien…?

Opprinnelig var stafylokokker enkle å behandle, men etter tid med bruk av penicillin greide noen av bakteriene å forandre seg slik at penicillinet ikke var virksomt lenger. Dette førte til utvikling av meticillin som er et spesial-penicillin som var beregnet for motstandsdyktige stafylokokker.

Så skjedde det samme på nytt- etter kort tid utviklet det seg også bakteriestammer som ble motstandsdyktige mot meticillin. Det er altså dette som kalles MRSA. I Norge er det lav forekomst av MRSA infeksjoner (vanligvis under 1 %), men i mange land utenfor Norden og Nederland er den utbredt i sykehus.

 

Kartlegging av MRSA

Pasienter som kommer til poliklinisk time eller blir lagt inn på en helseinstitusjon bes om å svare på noen spørsmål:

HAR DU I LØPET AV DE SISTE 12 MÅNEDER:

  • Oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden?
  • Fått tatovering eller piercing i land utenfor Norden?
  • Hatt behandling hos lege/tannlege eller annen behandling ved sykehus/poliklinikk utenfor Norden?
  • Arbeidet på sykehus eller ved legekontor utenfor Norden?
  • Oppholdt deg på barnehjem /flyktningeleir utenfor Norden eller på asylmottak utenfor Norden?
  • Tidligere vært smittet med MRSA, Vancomysinresistente (VRE), eller Extended spektrum betalactamase (ESBL)?
  • Bodd sammen med, vært pårørende til eller stelt pasienter som er/har vært smittet med MRSA, VRE eller ESBL?
  • Arbeidet ved eller vært innlagt i sykehus eller andre institusjoner i Norden, hvor det har vært utbrudd av MRSA, VRE eller ESBL?

Dersom det svares ja på et eller flere av disse punktene skal det testes for MRSA (samt VRE og ESBL) før poliklinisk avtale eller planlagt innleggelse på helseinstitusjon.

 

Hvordan forebygge?

Det er en bred enighet i fagmiljøet om at det viktigste forebyggende tiltaket for å holde antallet MRSA-infeksjoner så lav som mulig er å være restriktiv i bruken av antibiotika. Altså å bruke antibiotika på riktig måte. Det vil si at antibiotika skal KUN brukes ved behandlingstrengende bakterieinfeksjoner, men IKKE ved virusinfeksjoner.

I mange land brukes antibiotika ukritisk ved enhver febertilstand, og høy forekomst av MRSA er en del av prisen for det.

Bakterier som er resistente (motstandsdyktige) mot antibiotika er et alvorlig og økende problem i hele verden.

MRSA spres lett på føde -og barsel avdelinger. Det er derfor veldig viktig for smittevernet på sykehuset at jordmødre og fastleger før poliklinisk time og innleggelse på sykehuset kartlegger om den gravide kan ha vært utsatt for MRSA smitte. Den gravide må undersøkes for MRSA dersom hun oppfyller kriteriene for det.

 

Første svangerskapskontroll

MRSA test tas ved førstegangs svangerskapskontroll eller på første undersøkelse etter at den gravide har vært i en situasjon som møter kriteriene for MRSA testing. Selve prøvetakingen er enkel og rask. Det tas prøve med 3 vattpinner fra begge nesebor, i ganen/tonsiller og perineum.

 

Når den gravide/fødende er MRSA positiv/ eller usikker smitte; hva skjer da?

MRSA skal ikke forhindre eller forsinke nødvendig undersøkelse eller behandling. Dersom det er mistanke om eller påvist MRSA infeksjon må pasienten isoleres og det må tas i bruk kontaktsmitte forhåndsregler som munnbind, smittefrakk og hansker i all kontakt med pasienten.

Det betyr at jordmor og alle de som på en eller annen måte er involvert i fødselen må bruke beskyttelsesutstyr som nevnt ovenfor. Mor og det nyfødte barnet isoleres på fødestuen og deretter på barselavdelingen. Dette for å hindre smittespredning.

Det kan oppleves negativt å måtte isoleres på denne måten. Derfor er det så utrolig viktig at de som er utsatt for å ha blitt smittet med MRSA faktisk blir testet for det. De aller fleste opplever jo å ha en negativ prøve!

Til slutt må det understrekes at håndvask og bruk av alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er et VELDIG VIKTIG tiltak! Samt tildekking av sår for å unngå overføring av gule stafylokokker.

 

Har du mottatt informasjonsskriv om MRSA og er i en av kategoriene for å måtte teste dette kan du bestille time for MRSA-testing hos oss her!

 

I neste blogg skal vi skrive om ESBL og VRE.

 

Kilder: NHI.no, FHI.no, OUS – retningslinjer.

 

«Jeg er gravid og ønsker ultralyd før uke 12 for å se om fosteret er friskt, slik at jeg kan avbryte svangerskapet innen fristen for selvbestemt abort, hvis noe skulle være galt»

«Jeg er gravid og ønsker ultralyd før uke 12 for å se om fosteret er friskt, slik at jeg kan avbryte svangerskapet innen fristen for selvbestemt abort, hvis noe skulle være galt»

Vi får ofte spørsmål av par som vil bestille time til ultralydundersøkelse. Ultralyd uke 12

De er redde for at fosteret ikke har utviklet seg normalt og de ønsker å ha muligheten til å avbryte svangerskapet innen fristen for selvbestemt abort, som er uke 12+0. Her er det nødvendig med noen oppklaringer.

 

Retten til selvbestemt abort i Norge er som mange vet, uke 12+0. Det er slik at om vi oppdager avvik etter uke 12, gis det mulighet til å avbryte svangerskapet. Ser vi anatomiske avvik hos fosteret vil vi henvise til videre undersøkelser (fosterdiagnostikk) på sykehuset. Bekreftes det alvorlige avvik ved fosterets utvikling og foreldrene ønsker å avbryte svangerskapet, gis det mulighet til å søke om dette i en abortnemd.

 

Ved ultralydundersøkelser vil vi undersøke om fosteret utvikler seg normalt så langt i svangerskapet. Ultralydundersøkelsen i uke 12 vil være mer omfattende enn i uke 7, hvor vi kun bekrefter graviditet ved å se hjerteaksjon og at fosteret ligger i livmoren. Ultralyden som tilbys av det offentlige mellom uke 17– 20, såkalt rutineultralyd, vil være en langt mer detaljert undersøkelse fordi fosteret er eldre og derfor større. Det gjør det lettere å undersøke flere anatomiske detaljer. Oppdages det alvorlige avvik på rutineultralyd kan svangerskapet avsluttes etter at dette innvilges av abortnemd.

 

Bestill time til ultralydundersøkelse uke 11-14(helst fra 12+0) her!

 

“Jeg er 11+ 3 dager gravid. Er jeg i uke 11 eller 12 da?”

“Jeg er 11+ 3 dager gravid. Er jeg i uke 11 eller 12 da?”

Da er du i uke 12! Det vil si at du er ferdig med 11 uker og er 3 dager inn i din 12 uke.

Du er fullgåtte 12 uker når du er 12+0

 

Når du er 12+1 er du i din 13 uke av svangerskapet.

 

Er du 30 år og 1 måned er du i ditt 31 leveår.

 

Ultralydundersøkelsen som mange ønsker å komme på rundt 12 uker skal etter retningslinjene gjøres mellom uke 11+3 – 14+2. Dette fordi vi har tabeller å forholde oss til når vi måler nakkefold. Er fostrene for unge eller for gamle har vi ikke tabeller å gå etter.

Vi er altså opptatt av uker pluss dager fremfor kun uker.

 

Mange gravide er hos oss tidlig i svangerskapet for å bekrefte graviditeten ved å se at hjertet slår. De spør ofte om når de kan komme tilbake til ny ultralyd for å måle fosterets nakkefold og vurdering av neseben. (Se video og les mer om denne undersøkelsen her, under overskriften 2D ultralyd uke 12-14)

 

Spørsmålet om når vi kan se kjønn kommer også. Det er adskillig lettere å se kjønn i uke 14+0 enn 11+3, selv om vi ikke kan si kjønn med større grad av sikkerhet før rundt uke 15. (Les blogg om kjønn her). Så her er det tålmodigheten som er avgjørende. Det beste er å ikke se på kjønn før ved rutineultralyd. Det beste er å få et ordentlig svar fremfor antagelser.

Bestill time til ultralyd her!

Hvilken betydning har den femte barnesykdom i svangerskap?

Hvilken betydning har den femte barnesykdom i svangerskap?

Den siste uka har vi fått spørsmål om hvilken betydning parvovirus har i svangerskapet. Dette er sjeldent og ikke noe man skal gå rundt og bekymre seg for, men vi tenkte likevel å informere litt om dette.

Sykdommen kommer av parvovirus B19, og heter på fagspråket erythema infectiosum.

Parvovirus B19 er en virussykdom som hovedsakelig rammer barn mellom fem og femten år. Andre aldersgrupper kan også smittes, særlig foreldre til mindre barn og de som arbeider med barn. Gjennomgått infeksjon gir livsvarig immunitet.  Infeksjonen opptrer sporadisk eller epidemisk vanligvis i aldersgruppen 5-15 år. Større utbrudd vinter og vår hvert 3-5 år er vanlig.

Sykdommen er kjennetegnet av et rødt sammenflytende utslett i ansiktet, kløe og influensalignende symptomer. Det finnes ingen behandling, men sykdommen har normalt et mildt forløp.

En person som er smittet med parvovirus kan smitte andre fra vel en uke før sykdommen bryter ut. Viruset overføres fra én person til en annen ved dråpesmitte. Når pasienten får symptomer, er han ikke lenger smittebærende.

Ettersom dette er et virus er det ikke noen vaksine tilgjengelig, men risikoen for smitte kan reduseres ved god håndhygiene.

Sykdommen kan også smitte fra den gravide moren til det ufødte barnet. Det er dette som bekymrer engstelige gravide. For fosteret kan sykdommen være farlig. Gravide bør hvis det er mulig, spesielt de første 20 ukene av svangerskapet, unngå miljøer hvor den femte barnesykdom er konstatert. Gravide kan ved symptomer ta blodprøve for å sjekke sine antistoffer. En blodprøve som viser om hun nylig er blitt smittet (IgM) og en prøve som viser om hun har blitt smittet for lengre tid tilbake (IgG).

Rundt 60 % av kvinner i fertil alder vil ha gjennomgått parvovirus B19-infeksjon og er immune, og dermed vil ca 40 % av gravide ha risiko for å få en primærinfeksjon under graviditeten. Når den gravide har testet positivt for IgM i svangerskapet skal hun følges opp med jevnlige ultralyd undersøkelser for å overvåke fosteret ettersom hun er i risikogruppen.

I om lag 30 % av tilfellene der en gravid kvinne blir smittet i svangerskapet, blir virus overført til fosteret. Dette kan føre til spontanabort eller at fosteret utvikler alvorlig anemi. Anemi er lav blodprosent, det vil si mangel på røde blodlegmer.

Skulle fosteret bli smittet og utvikle alvorlig blodmangel, kan det være mulig å behandle fosteret med blodoverføring via navlesnoren mens det er i livmoren.

Som nevn inneldningsvis er dette en sjelden tilstand 🙂

Kan jeg spise lakris i svangerskapet?

Kan jeg spise lakris i svangerskapet?

Mange gravide spør oss om hva de kan spise og ikke spise når de er på undersøkelser hos oss. Lakris kommer visst høyt på listen over matvarer noen gravide får fryktelig lyst på i graviditeten.

Gravide bør ikke spise mye lakris på grunn av fare for skadelige effekter av glykyrrhizinsyre på fosteret under graviditeten. Dette er et hormonforstyrrende stoff som finnes i røttene lakrisplanten. Mengden glykyrrhizinsyre varierer betydelig mellom ulike lakrisprodukter. Sukkervarer og drikker som inneholder glykyrrhizinsyre over en viss mengde blir merket med en advarsel.

Forskning viser at både jenter og gutter med mødre som spiste mye lakris under svangerskapet, ofte presterer lavere på intelligenstester, har dårligere hukommelse og større konsentrasjonsproblemer. Tolv år gamle jenter med mødre som spiste mye lakris da de var gravide, er også oftere høyere, tyngre, og kommer tidligere i puberteten enn jevnaldrende jenter.

Hvor mye lakris som skal til for at det blir helseskadelig for fosteret er derimot ukjent. Det er derfor umulig å fastsette et nivå for hvor mye lakris gravide trygt kan spise, viser en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har laget på oppdrag for Mattilsynet. Mattilsynet opprettholder derfor advarselen om at gravide ikke bør spise mye lakris under svangerskapet.

Så, da er det visst bedre å kose seg med noe annet i graviditeten. 😊

Ved svangerskapskontroll hos oss får du informasjon om matvarer du kan og ikke kan spise i graviditeten og anledning til å ta opp spørsmål med en erfaren jordmor. Bestill time til svangerskapskontroll her!

Kilder og videre lesning:

https://forskning.no/forebyggende-helse-mat-og-helse-barn-og-ungdom/a-spise-lakris-nar-du-er-gravid-kan-vaere-skadelig-for-barnet/366325

https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/sukker_og_sote_produkter/gravide_bor_ikke_spise_mye_lakris

 

Svangerskapskvalme

Svangerskapskvalme

Nesten alle kvinner opplever noe kvalme eller oppkast når de er gravide. Morgenkvalme rammer omtrent 90 % av alle gravide i større eller mindre grad. Du kan reagere på lukt og smak og synsinntrykk på en annen måte enn tidligere. Tilstanden kan gå utover livskvaliteten, yrkeslivet og forholdet til partneren. Vi hører ofte om disse plagene når de gravide kommer til ultralyd i starten av svangerskapet. Den vanligste kvalmen er plagsom men heldigvis fører den som oftest ikke til ernæringssvikt eller sykdom hos fosteret. Kvalmen er som regel verst de første 12 ukene. Trøsten er at etter hvert som svangerskapet utvikler seg vil kvalmen som regel avta.

Årsaken til svangerskapskvalme

Man vet ikke årsaken til hvorfor svangerskapskvalme oppstår men studier har vist at høye nivåer av graviditetshormonet hCG har sammenheng med utviklingen av svangerskapskvalme. Dette kan også forklare hvorfor de som er gravide med jentefoster eller tvillinger har et høyere nivå av hCG og dermed større risiko for å få alvorlig svangerskapskvalme.

Tips for å redusere svangerskapskvalme er:

  • Spis ofte og små proteinrike måltider
  • Prøv å spise og drikke litt før du står opp om morgenen
  • Unngå mat som er veldig sterkt krydret eller veldig fet.
  • Drikk rikelig, noen blir bedre av drikke med kullsyre
  • Sørg for nok søvn, hvile og frisk luft
  • Prøv akupressurbånd, et «armbånd» du kjøper på apoteket med en gummikule som pressmasserer et akupunkturpunkt på håndleddet.
  • Ingefær
  • Reseptfri, kvalmestillende medisin: De mest brukte legemidlene mot svangerskapskvalme er Postafen og Afipran. Statens legemiddelverk bekrefter at disse medikamentene er regnet for å være trygge og kan brukes av gravide hvis det er nødvendig. Mange gravide lider seg gjennom kvalmen og har høy terskel for å bruke medisiner, fordi de er redde for at de kan skade fosteret. Disse medisinene er etablerte og har vært i bruk lenge og det er ikke observert alvorlige bivirkninger. Det er Postafen som er mest aktuelt å bruke. Afipran bør ikke brukes i siste del av svangerskapet. Vi på klinikken prøver å berolige og informere om at disse medikamentene ikke er farlige for fosteret, og at det kan være bedre å forsøke medikamenter tidlig for å unngå å bli verre.

Alvorlig svangerskapskvalme

Noen gravide, heldigvis kun noen få, 2 av 100, utvikler alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis gravidarum) som innebærer voldsom kvalme og oppkast. Tilstanden kan føre til væsketap, elektrolyttforstyrrelser og ernæringssvikt med vekttap og vitaminmangel som gir behov for behandling på sykehus. Symptomene på dette er; voldsom intens kvalme, brekninger og oppkast flere ganger i løpet av et døgn, dehydrering, vekttap, svekket allmenntilstand, slapphet, svimmelhet, konsentrert og mørk urin og tørste.

Det er viktig at de som opplever disse symptomene får behandling. Alvorlig svangerskapskvalme kan påvirke fosteret og studier har vist at det kan være økt risiko for å bli født før 37. svangerskapsuke eller med lav fødselsvekt ved termin, det vil si under 2500 g.

Graden av svangerskapskvalme har betydning for hva slags behandling man får. Svangerskapskvalme kan graderes ved hjelp av et spørreskjema, som kalles SUKK (Svangerskaps Utløst Kvalme Kvantifisering) som inneholder tre spørsmål. Hvor mange timer pr døgn er du kvalm?, Hvor mange ganger brekker du deg?, og hvor mange ganger har du kastet opp? Ut fra disse spørsmålene vil legen gradere svangerskapskvalmen til lett, moderat eller alvorlig. De med moderat svangerskapskvalme kan få væskebehandling poliklinisk på sykehuset. Alvorlig svangerskapskvalme fører til innleggelse på sykehus med væskebehandling intravenøst, kvalmestillende behandling og næringstilførsel via en sonde.

Ved en svangerskapskontroll hos oss får du snakke med jordmor om plager du opplever og hun vil gi råd og veiledning som kan hjelpe deg å redusere disse. Bestill time til Svangerskapskontroll her!

 

Kilder og mer lesestoff:

https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/livsstil/svangerskap-gode-rad/svangerskapskvalme/

https://helsenorge.no/gravid/alvorlig-svangerskapskvalme

https://stolav.no/behandlinger/svangerskapskvalme

https://www.vitusapotek.no/smerte/gravide-og-ammende/gravide/svangerskapskvalme/a/A171

https://forskning.no/sykdommer-barn-og-ungdom-helse/mange-gravide-tor-ikke-ta-medisin-mot-kvalme/433517

Hva betyr blodtyping og rhesusbestemmelse for svangerskapet

Hva betyr blodtyping og rhesusbestemmelse for svangerskapet

Alle gravide får tilbud om ulike blodprøver, såkalte rutineprøver, i svangerskapet. De tas mellom svangerskapsuke 12-16. Det innebærer blant annet blodtyping og rhesusbestemmelse.

De to blodtypesystemene som har størst betydning kalles ABO og Rhesus. I ABO systemet finnes blodtypene 0 (null), A, B og AB. I Rhesus-systemet skilles det mellom Rh+ (positiv) og Rh- (negativ).

Omtrentlig 40 % av den norske befolkningen har blodtype 0. 48 % har A, 8 % har B og 4 % har AB. Ca 85 % av den norske befolkningen er Rh+ (positiv), mens resterende 15 % er Rh- (negativ). Disse blodtypesystemene er uavhengig av hverandre.

 

Rhesusuforlikelighet i svangerskapet

Når en gravid er rhesus negativ er det ca 60 % sjanse for at hun bærer et foster som er rhesus positiv. Blodsirkulasjonen til mor og barn er helt adskilt. Dersom noe av fosterets rhesus positive blod skulle komme i kontakt med mors negative blod, kan mor danne antistoffer. Det som skjer da er at antistoffene passerer morkaken og angriper fosterets røde blodceller. Dette kan være harmløst, men det er en risiko for at fosteret blir anemisk (blodfattig), utvikler hjertesvikt og i verste fall dør i mors liv. Dette fordi det hos fosteret skjer en reaksjon med ødeleggelse av røde blodceller.

Det er i helt spesielle tilfeller som for eksempel I fødsel, ved morkakeløsning og abort at mors og fosterets blod kan bli blandet. Dersom dette skjer kalles det rhesus immunisering. Antistoffene kan da bevege seg fritt mellom mor og foster.

Risikoen for Rhesusimmunisering er ca 2 %.

Forebyggende behandling

Om Rhesusimmunisering skjer i forbindelse med kvinnens første fødsel, rammer ikke antistoffdannelsen denne graviditeten. Når kvinnen blir gravid på nytt, og bærer et Rhesus positivt foster, ligger antistoffene klare og kan ramme fosteret.

I dag testes alle gravide om de er Rhesus positiv eller negativ i første trimester. Dersom kvinnen er Rhesus negativ tas en ny blodprøve i svangerskapsuke 24 (NIPT). Denne prøven avdekker om fosteret er Rhesus positivt eller negativt, og den gravide kan allerede på dette tidspunktet få forebyggende behandling.

Anti-D, som også omtales som “vaksine”, gis nå rutinemessig i svangerskapsuke 28 til rhesus-negative kvinner med bekreftet rhesus-positivt foster. Dette er kun en passiv overføring av “ferdiglaget” anti-rhesus antistoffer for å forhindre at den gravide produserer slike antistoffer selv. I tillegg til det gis anti-D sprøyte på barselavdelingen innen 72 timer etter fødsel.

Denne behandlingen forebygger at den gravide produserer rhesus-antistoffer.

Prognose

Nå som alle kvinner blodtypes i første trimester i svangerskapet, og rhesus negative kvinner med rhesus positive fostre behandles i uke 28 og etter fødsel, er risikoen for skade hos fosteret svært liten.

Dersom den gravide allikevel har dannet antistoffer, for eksempel i forbindelse med en tidligere abort, må hun overvåkes nøye med gjentatte ultralyder. I noen sjeldne tilfeller kan det være aktuelt med utskiftning av fosterets blod mens det fortsatt er i mors liv.

Dette vil oppdages i forbindelse med rutineprøvene som tas etter første trimester; og eventuelt behandling og tiltak som er nødvendig kan iverksettes. Dette har ført til at mer enn 90 % av disse barna unngår skade og utvikler seg normalt!

En påminnelse til alle gravide; husk å ta med blodprøvesvarene når du drar til sykehuset når fødselen er i gang! Da har de all info om blodtypen hos deg og ditt foster klart med en gang.

Vi rekvirerer rutineblodprøvene ved første svangerskapskontroll. Bestill time her!

 

Kilder og mer info:

https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/undersokelser/rhesus-uforlikelighet-i-svangerskapet/