Har du mottatt et skjema om MRSA, VRE og ESBL? Vet du hvorfor dette er viktig å kartlegge?

MRSA, VRE og ESBL  er tre ulike grupper resistente bakterier.

 

Dette blogginnlegget gir en orientering om MRSA.

For gravide som skal ha kontakt med sykehus eller helsetjenester mottar et skjema hvor de blir bedt om å krysse av for om det er mulighet for at de kan ha blitt smittet av denne lumske bakterien.

Det kommer kanskje ikke så tydelig frem hvorfor det er viktig å kartlegge dette i forkant av undersøkelse eller innleggelse på sykehus. Vi håper at denne bloggen bidrar til det!

 

Hva er MRSA?

MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker) er en gruppe bakterier som normalt finnes på huden eller i nesen hos mennesker. Bakterien er i utgangspunktet harmløs og ufarlig og bidrar til å holde farligere bakterier borte. Dersom hudbarrieren blir brutt ved skade, sår eller sykdom i huden kan disse egentlige ufarlige bakteriene trenge inn i kroppen og spres lokalt under huden eller føres med blodet til andre deler av kroppen. Dette kan føre til alvorlig sykdom som sårinfeksjoner, bylldannelse eller blodforgiftning med muligheter for spredning til alle kroppens organer.

En frisk person med påvist MRSA kalles en bærer av MRSA. De aller fleste blir ikke syke av MRSA, men hos de med sterkt nedsatt immunforsvar kan det gi alvorlig infeksjoner.

 

Hvordan smitter MRSA?

MRSA smitter lettest mellom personer som har nærkontakt, gjennom luftsmitte. Pasienter på sykehus er i denne sammenhengen en utsatt gruppe. Norsk helsevesen har i mange år gjennomført strenge tiltak for å hindre spredning av MRSA.

Mennesker som er smittet med MRSA kan ha vanlig sosial omgang med andre.

Helsearbeidere som er smittet med MRSA tas ut av tjeneste og får ikke være i jobb før det foreligger 3 negative prøver.

 

Hva skjedde på veien…?

Opprinnelig var stafylokokker enkle å behandle, men etter tid med bruk av penicillin greide noen av bakteriene å forandre seg slik at penicillinet ikke var virksomt lenger. Dette førte til utvikling av meticillin som er et spesial-penicillin som var beregnet for motstandsdyktige stafylokokker.

Så skjedde det samme på nytt- etter kort tid utviklet det seg også bakteriestammer som ble motstandsdyktige mot meticillin. Det er altså dette som kalles MRSA. I Norge er det lav forekomst av MRSA infeksjoner (vanligvis under 1 %), men i mange land utenfor Norden og Nederland er den utbredt i sykehus.

 

Kartlegging av MRSA

Pasienter som kommer til poliklinisk time eller blir lagt inn på en helseinstitusjon bes om å svare på noen spørsmål:

HAR DU I LØPET AV DE SISTE 12 MÅNEDER:

  • Oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden?
  • Fått tatovering eller piercing i land utenfor Norden?
  • Hatt behandling hos lege/tannlege eller annen behandling ved sykehus/poliklinikk utenfor Norden?
  • Arbeidet på sykehus eller ved legekontor utenfor Norden?
  • Oppholdt deg på barnehjem /flyktningeleir utenfor Norden eller på asylmottak utenfor Norden?
  • Tidligere vært smittet med MRSA, Vancomysinresistente (VRE), eller Extended spektrum betalactamase (ESBL)?
  • Bodd sammen med, vært pårørende til eller stelt pasienter som er/har vært smittet med MRSA, VRE eller ESBL?
  • Arbeidet ved eller vært innlagt i sykehus eller andre institusjoner i Norden, hvor det har vært utbrudd av MRSA, VRE eller ESBL?

Dersom det svares ja på et eller flere av disse punktene skal det testes for MRSA (samt VRE og ESBL) før poliklinisk avtale eller planlagt innleggelse på helseinstitusjon.

 

Hvordan forebygge?

Det er en bred enighet i fagmiljøet om at det viktigste forebyggende tiltaket for å holde antallet MRSA-infeksjoner så lav som mulig er å være restriktiv i bruken av antibiotika. Altså å bruke antibiotika på riktig måte. Det vil si at antibiotika skal KUN brukes ved behandlingstrengende bakterieinfeksjoner, men IKKE ved virusinfeksjoner.

I mange land brukes antibiotika ukritisk ved enhver febertilstand, og høy forekomst av MRSA er en del av prisen for det.

Bakterier som er resistente (motstandsdyktige) mot antibiotika er et alvorlig og økende problem i hele verden.

MRSA spres lett på føde -og barsel avdelinger. Det er derfor veldig viktig for smittevernet på sykehuset at jordmødre og fastleger før poliklinisk time og innleggelse på sykehuset kartlegger om den gravide kan ha vært utsatt for MRSA smitte. Den gravide må undersøkes for MRSA dersom hun oppfyller kriteriene for det.

 

Første svangerskapskontroll

MRSA test tas ved førstegangs svangerskapskontroll eller på første undersøkelse etter at den gravide har vært i en situasjon som møter kriteriene for MRSA testing. Selve prøvetakingen er enkel og rask. Det tas prøve med 3 vattpinner fra begge nesebor, i ganen/tonsiller og perineum.

 

Når den gravide/fødende er MRSA positiv/ eller usikker smitte; hva skjer da?

MRSA skal ikke forhindre eller forsinke nødvendig undersøkelse eller behandling. Dersom det er mistanke om eller påvist MRSA infeksjon må pasienten isoleres og det må tas i bruk kontaktsmitte forhåndsregler som munnbind, smittefrakk og hansker i all kontakt med pasienten.

Det betyr at jordmor og alle de som på en eller annen måte er involvert i fødselen må bruke beskyttelsesutstyr som nevnt ovenfor. Mor og det nyfødte barnet isoleres på fødestuen og deretter på barselavdelingen. Dette for å hindre smittespredning.

Det kan oppleves negativt å måtte isoleres på denne måten. Derfor er det så utrolig viktig at de som er utsatt for å ha blitt smittet med MRSA faktisk blir testet for det. De aller fleste opplever jo å ha en negativ prøve!

Til slutt må det understrekes at håndvask og bruk av alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er et VELDIG VIKTIG tiltak! Samt tildekking av sår for å unngå overføring av gule stafylokokker.

 

Har du mottatt informasjonsskriv om MRSA og er i en av kategoriene for å måtte teste dette kan du bestille time for MRSA-testing hos oss her!

 

I neste blogg skal vi skrive om ESBL og VRE.

 

Kilder: NHI.no, FHI.no, OUS – retningslinjer.