Forfatter: Oslo jordmor- og ultralydklinikk

Who can recieve pegnancy follow-ups in Norway?

Pregnant women, women giving birth and women on maternity leave who are residents in Norway or who are refugees, asylum seekers or family reunified shall receive both municipal health care and care services as well as specialist health services, cf. the Health and Care Services Act §§ 3-1 and 3-2 no. 2 (lovdata.no). This also applies to pregnant women and women giving birth without legal residence in the country. If the pregnant woman is not able to pay, the expenses must be covered by the health authorites.

Questions from our patients

We have both Norwegian and foreign patients who come to Oslo midwife – and ultrasound clinic early in their pregnancy. Many have questions about how the pregnancy follow-up is assessed in Norway. Where and how they should be followed up, how many pregnancy checks-ups they should have and how often it is common to have an ultrasound of the fetus, among other things.

The public sector offer check-ups for free, and will ensure that the woman receives advice and guidance throughout the pregnancy.

It is recommended to contact a doctor or midwife to arrange the first pregnancy check-up as early as possible. The woman chooses whether she wants the controls with the midwife at the health station, a GP or at a private clinic, such as the Oslo midwife and ultrasound clinic.

Our goal and what we offer

The goal for Oslo Midwifery and Ultrasound Clinic is to offer pregnancy follow-ups of the best quality. We want to ensure that the woman receives advice and guidance so that she and the baby have the best possible experience during pregnancy and at childbirth. The pregnant woman must receive knowledge-based information and she will also influence the follow-up appointments.

“Mother’s somatic, mental health and her social well-being must be ensured in the best possible way. Maternity care must also ensure the health of the fetus, so that the baby is born viable and without disease and injury that could have been prevented. The consultations shall detect and treat illness and other health-threatening conditions in the mother, so that the pregnancy entails the least possible risk for her and the baby ”(Ref .: Guidelines for maternity care, National professional guidelines, Directorate of Social Affairs and Health, 2005).

This must be ensured through maternity care. The Norwegian Directorate of Health recommends a basic program with eight check-ups until pregnancy week 40, and an ultrasound in pregnancy week 17-19 is included. The actual content of the pregnancy follow-ups is standardized, but various topics such as diet, physical activity, breastfeeding and childbirth will also be central. Continuity with one or as few professionals as possible during pregnancy is important for the quality of the follow-ups.

Oslo Midwifery and Ultrasound Clinic can offer a first-time check up for filling out the health card that the pregnant woman must keep with herself throughout the pregnancy. Blood samples are ordered to be taken between pregnancy weeks 8-12. We will apply for you at your desired hospital where you will both give birth and do the routine ultrasound. In addition to the check-up itself, there will be plenty of time for conversation and information, and a full hour has been set aside for this first check-up. We are happy to follow up the pregnancy further. 30 minutes will then be set aside for each pregnancy check-up. We also offer several controls beyond the recommended basic program if there is a desire or need for it.

It is also possible to order follow-ups of the pregnancy, later in your pregnancy. It will then be appropriate to order a “first-time consultation” which is 60 minutes so that the pregnant woman can both provide and receive the necessary information and so that we can get a correct picture of the pregnancy so far.

 

Pregnancy check-ups

In this blog we have gathered all the information regarding the various check-ups, when they are performed and what is performed.

The content for all the check-ups throughout your pregnancy has been prepared by the Norwegian Directorate of Health and Social Affairs.

 

First check: pregnancy week 8-12

• You will be informed about topics related to daily habits, information about maternity care, social security rights and information about samples taken during pregnancy, so that you can make informed decisions.
• Decide if you need extended follow-ups beyond the normal maternity care and possibly plan this follow-up.
• You will be informed about genetic fetal diagnostics and genetic guidance on indication.
• Be informed about blood type and antibodies, screening for anemia (Hb), rubella (rubella), HIV and syphilis, hepatitis B and C if necessary.
• Be informed about urine sampling as screening for asymptomatic bacteria in the urine, this is especially true for those who have previously undergone several urinary tract infections.
• Be informed about ultrasound screening in pregnancy week 17-19.
• Calculate BMI, measure blood pressure and test for protein and glucosuria.
• Be evaluated for sickle cell anemia or thalassemia in ethnic groups where appropriate.
• Take a chlamydia test in women under 25 years of age or on indication.
• You will receive the user version of maternity care and information about ultrasound.

 

Second check: pregnancy week 17-19 – routine ultrasound

• This ultrasound examination is offered to you at the hospital where you are going to give birth. The examination can also be done with us at Oslo Midwifery and Ultrasound Clinic.
• Gestational age is assessed here, ie measuring the size of the fetus to find the exact due date.
• Identify those who are pregnant with twins.
• The location of the placenta in the uterus is examined.
• The fetal anatomy is examined.

 

Third check: pregnancy week 24

• Review, discuss and note the results of tests taken at the first check-up. Furthermore, consider whether you need additional follow-ups or to be referred to a specialist.
• Be informed about birth preparation and maternity leave/breastfeeding courses.
• Measure uterine size, blood pressure, weight and test for protein and glucosuria.
• Listen to the heartbeats of the fetus and inform you that you should be able to feel life/movement.

 

Fourth check: pregnancy week 28

• Measure uterine size, blood pressure, weight and test for protein and glucosuria.
• Listen to the heartbeats of the fetus and address the topic of feeling life/movement
• Information about breastfeeding.
• Discuss your health during pregnancy.

 

Fifth check: pregnancy week 32

• Measure uterine size, blood pressure, weight and testing for protein and glucosuria.
• Rh negative women are tested for antibodies.
• Listen to the heartbeats of the fetus and address the topic of feeling life/movement
• Discuss and be prepared for breastfeeding.
• Discuss your health during pregnancy.

 

Sixth check: pregnancy week 36

• Measure uterine size, blood pressure, weight and test for protein and glucosuria.
• Listen to the heartbeat of the fetus and address the topic of feeling life/movement
• Determine the baby’s position and in case of suspicion of breech position, this will be confirmed with ultrasound.
• Rh-negative: New antibody test.
• Discuss your health during pregnancy.

 

Seventh check: pregnancy week 38

• Measure uterine size, blood pressure, weight and test for protein and glucosuria.
• Listen to the heartbeat of the fetus and address the topic of feeling life/movement
• Assess the baby’s position and in case of suspicion of breech position, this will be confirmed with ultrasound.
• Discuss your health during pregnancy.

 

Eighth check-up: pregnancy week 40

• Measure uterine size, blood pressure, weight and test for protein and glucosuria.
• Listen to the heartbeat of the fetus and address the topic of feeling life/movement.
• Assess the baby’s position and in case of suspicion of breech position,  this will be confirmed with ultrasound.
• Discuss your health during pregnancy.

 

Ninth check-up: pregnancy week 41

• Measure uterine size, blood pressure, weight and test for protein and glucosuria.
• Listen to the heartbeat of the fetus and address the topic of feeling life/movement.
• Assess the baby’s position and in case of suspicion of breech position,  this will be confirmed with ultrasound.
• Refer you to an overtime assessment.

 

Welcome to our clinic! To book apointment press here! (The bookingpage is only in Norwegian, if you need help call us at 004795414740)

En del kvinner kommer til oss med spørsmål om de kan ha spontanabortert, eller får en uventet og trist beskjed ved en ultralyd hos oss.

En spontanabort oppstår når fosterutviklingen stopper opp og fosteret støtes ut av livmoren før det er levedyktig. De aller fleste spontanaborter skjer før graviditetsuke 12.

Det er ingenting man kan gjøre for å hindre eller stoppe en spontanabort.

 

Vi snakker om ulike typer spontanaborter:

• Missed abortion (stille abort) betyr at fosteranlegget/fosteret er dødt i livmoren uten at det støtes ut.
• Delvis abort (inkomplett abort) innebærer at noe, men ikke alle graviditetsproduktene er støtt ut av livmoren
• Fullstendig spontanabort (komplett abort) som betyr at alle graviditetstester er ute av livmoren

 

Det finnes ulike behandlingsalternativer ved en spontanabort, hovedsakelig tre:

• Å la aborten gå sin naturlige gang. Det kan ta ca. to til fire uker før livmoren tømmes helt
• Medikamentell behandling
• Utskrapning, kirurgisk inngrep

 

Mellom 10 og 30 prosent av alle svangerskap resulterer med en spontanabort, flesteparten av disse I første trimester og allerede før svangerskapsuke 8.

Livmoren kommer som oftest tilbake til det normale relativt raskt etter en spontanabort, og de fleste får en eggløsning etter ca. 4-6 uker Det finnes ingen medisinske grunner til å vente med å bli gravid igjen.

De aller fleste opplever likevel å bli gravid og få friske barn senere. Årsaken til spontanabort blir sjelden undersøkt, men studier viser at flertallet oppstår av genetiske feil som hindrer fosteret i å utvikle seg normalt.

 

Følelsesmessige reaksjoner etter en spontanabort

De aller fleste blir veldig triste og lei seg etter å ha vært igjennom en spontanabort, noe som er en helt naturlig reaksjon. Når graviditeten er ønsket er allerede mange følelser og forventninger om det som skal skje blitt sterke og positive.

For kroppen påvirkes ikke bare fysisk av en abort, det er også vanlig å få en psykisk reaksjon etter aborten. Hvor sterk reaksjonen blir varierer veldig fra kvinne til kvinne. Også partner blir berørt. De færreste kvinner får alvorlige følelsesmessige problemer i etterkant.

 

Snakk om det!

Mange vil ha behov for å snakke med noen etter å ha vært igjennom en spontanabort.

Samtidig opplever noen at det er vanskelig å snakke om aborten, kjenne på og anerkjenne sine egne følelser rundt det som har skjedd. Det er fortsatt noe tabubelagt å snakke om dette i det offentlige rom.

Tror man- helt til man snakker med andre kvinner som har opplevd det samme.  Mange finner støtte og trøst i å dele opplevelser og såre følelser med andre som har vært igjennom det samme som en selv.

Den følelsesmessige bearbeidingen av en abort kan ta tid. Faktorer som påvirker er flere. Det er av stor betydning hvor langt svangerskapet hadde kommet og om kvinnen har hatt spontanabort tidligere.

Å snakke med helsepersonell; jordmor, gynekolog eller fastlege er lurt. Støtte fra familie og venner kan også hjelpe gjennom sorgprosessen.

Gravide som kommer til oss på klinikken og opplever å få en trist beskjed om at svangerskapet ser ut til å være over, tas godt vare på der og da.

Vi bruker tid og viser omsorg. Forklarer hva som skal skje, og formidler at de alltid har mulighet til å ringe oss dersom det dukker opp spørsmål. Om ting blir vanskelig er det rom for en liten prat på telefon.

I de fleste tilfeller henviser vi kvinnen til gynekologisk poliklinikk på det sykehuset hun tilhører. Vi følger opp med sms eller vi ringer etter et par dager.

Vi opplever at kvinnene setter stor pris på denne henvendelsen fra oss.

 

Hvilke tilbud eller oppfølgning finnes for kvinner som har vært gjennom en spontanabort?

Svært lite. På sykehuset er det lite rom for ekstra samtaler og støtte i etterkant av en spontanabort.

På klinikken hos oss tilbyr vi en time som vi har kalt “Helhetlig oppfølging etter abort eller dødfødsel”. Denne timen er det vår gynekolog/fødselslege Thorbjørn Brook Steen som tilbyr. Den inneholder både mental støtte og medisinsk undersøkelse. Ut ifra ultralydundersøkelse og samtale vil Thorbjørn sammen med kvinnen/paret finne ut hva som er behovet og veien videre.

Ofte er det nok med en time, men om det er ønskelig tilbyr vi oppfølgingstimer som også kan innebære kontroller i neste svangerskap.

Trykk her for å bestille time til oppfølging etter abort.

 

Kilder:

https://www.helsenorge.no/sykdom/svangerskap/spontanabort/

 

Mange gravide som kommer til oss i svangerskapet har smerter, blant annet hodepine. De er engstelige og lurer på om de kan ta noe smertestillende mens de er gravide. Andre igjen lurer på hva de skal gjøre hvis de får feber i svangerskapet.

De fleste har fått med seg at de ikke skal ta smertestilllende av typen NSAID i graviditeten (ibux, ibuprofen diklofenac og naproksen.) Disse kan medføre spontanabort og misdannelser og andre uheldige tilstander.

Ved smerter og feber under graviditet er førstevalget smertestillende tabletter med virkestoffet paracetamol førstevalget (Paracet, Panodil, Pinex, Paracetamol, Pamol). Mange gravide ønsker heller ikke å ta disse tablettene i redsel for at også de kan skade fosteret. Det er viktig å være forsiktig og ikke bruke paracet uten god grunn. Inntrykket vårt er likevel at de gravide ikke tar medisiner uten at det er nødvendig. De lider seg igjennom mye for å unngå medisiner. Målet må være å gi den gravide god behandling uten at fosteret påvirkes uheldig. Det ikke er påvist noen sammenheng mellom bruk av paracetamol i svangerskapet og nevrologiske effekter på barnet hvis legemiddelet brukes i laveste effektive dose, og over så kort tid som mulig.

Anbefalt dosering, både for gravide og ikke-gravide, er paracetamol 500-1000 mg inntil tre ganger daglig. Reseptfri bruk av paracetamol er begrenset til kortvarig bruk (inntil en uke).

En dansk undersøkelse har vist at langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet kan føre til en litt økt risiko for at testiklene ikke kommer på plass i pungen ved fødselen. Dette kan gi nedsatt sædkvalitet og økt risiko for testikkelkreft. En norsk studie fra 2017 har også sett en sammenheng mellom langtidsbruk av paracetamol og utvikling av ADHD hos barnet

Konklusjonen er at det er lov å ta smertestillende med paracetamol som virkestoff i svangerskapet ved behov. Det anses som trygt i små doser og ved kortvarig behandling. Ved langvarige smerter derimot er det nødvendig å søke råd hos lege.

Har du flere spørsmål om svangerskap, book gjerne time hos jordmor her!

Kilder:

• 1. RELIS database 2018; spm.nr. 7271, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no).
• 2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L20.1.1.2 Paracetamol. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 21. februar 2018).

• Bruk av paracetamol i svangerskapet (Legemiddelverket)
• Langtidsbruk øker risiko for ADHD (Folkehelseinstituttet)
• Paracetamolbruk og graviditet (Relis)

Vi har mange par som kommer til oss for å gjøre 3D/4D ultralyd. De gleder seg til å se naturtro bilder av barnet sitt.

Vi som jobber med ultralyd er nærmest like spente som foreldrene i det undersøkelsen starter. Vi lurer på hvilke betingelser vi skal jobbe under. Det er slik at gode betingelser gir gode bilder, dårlige betingelser, dessverre dårlige bilder. Verken vi som gjør ultralyd, eller foreldrene vet hvordan fosteret ligger i magen til mor.

Betingelser? Hva mener vi egentlig med det?

Her har romforholdene stor betydning. Er det gode romforhold, det vil si mye fostervann foran ansiktet, vil det være mye lettere å ta bilder enn hvis det er liten plass mellom fosteret og morkake/livmorvegg. Plassen og ta bilder fra blir mye “trangere” og derfor vanskeligere

Hvordan fosteret ligger har også betydning. Er nesa vendt opp mot mors mage eller ser den ned i gulvet? Det siste vil være en dårligere forutsetning enn det første.

Har fosteret noe foran fjeset? En hånd en fot eller navlesnor? Da vil dette skygge for utsikten og vi ser kanskje noen fingre foran det ene øyet og et halvt ansikt. Ligger den litt på siden ser vi kun et lite øre. Det er altså “den lille” som er sjefen 🙂

Hvis alt ligger til rette for det er vi raske til å gå fra 2D til 3D bilder og 4D video.

Dette er utrolig gøy! Vi vet på forhånd at bildene blir fine og fryder oss like mye som foreldrene over flotte bilder. Vi blir ikke blaserte, vi lar oss rive med. Vi liker å vise frem et etterlengtet barn til spente, blivende foreldre.

Forventningene er av og til skyhøye, noe vi ultralyd jordmødre kan kjenne litt på ettersom det av og til er umulig å lage fine bilder og film av barnet uansett hvor mye vi prøver. Egentlig tar det kun noen sekunder å lage bilder av hvis alt ligger til rette for det. Det er om å gjøre å finne et lite “vindu inn” slik at bildene kan tas.

Hva gjør vi hvis forholdene ikke er optimale?

I de tilfellene hvor fosteret ikke ligger optimalt til, det vil si hvor nesa er vendt mot mors rygg, inn mot livmorveggen eller morkaken, armer og ben dekker ansiktet, vil det naturlig nok bli utfordrende å lage bilder som gir mening. Da starter vi gjerne undersøkelsen i 2D hvor vi sjekke leie, måler hodet, mage og lår for å beregne vekst, måler fostervannsmengde og blodstrømmen i navlestrengen. Vi går detaljert igjennom fosterets organer og forklarer foreldrene 2D bildene. Dette kalles for en «trivselskontroll». Vi vil ved hver ultralyd undersøkelsene gjøre en slik trivselskontroll i 2D uavhengig av om man får gode 3D bilder eller ikke.

Hvis betingelsene ikke er tilstede og vi har gjort trivselskontrollen, vil vi be mor om å bevege seg litt for å se om babyen endrer stilling. Saft eller kaldt vann kan få babyen til å snu seg. På få minutter kan mye skje og plutselig er forutsetningene helt annerledes.

Vi jobber hard og iherdig for å lage fine 3D/4D bilder men vi kan ikke garantere for resultatet. Noen foreldre må forlate klinikken uten bilder men -tross alt,

vel vitende om at alt står bra til med den lille 😊

 

MRSA, VRE og ESBL er tre ulike grupper resistente (motstandsdyktige) bakterier.

I forrige blogginnlegg skrev vi om MRSA, se innlegget her.

Dette blogginnlegget gir en orientering om VRE og ESBL.

 

Hva er VRE?

Enterokokker er en gruppe bakterier som normalt finnes i tarmen hos dyr og mennesker.

VRE er en forkortelse for vancomycinresistente enterokokker, det vil si enterokokker som er blitt resistente (motstandsdyktige) mot et antibiotikum som heter vancomycin.

 

Hva er ESBL?

ESBL står for extended spektrum betalactamase. Dette er en egenskap som bakterier i tarmen kan få og som gjør dem resistente (motstandsdyktige) mot flere typer antibiotika.

 

Felles for VRE og ESBL er at bærertilstanden som oftest kronisk og at det er vanskelig å behandle infeksjoner med disse bakteriene fordi den tradisjonelle antibiotikabehandlingen ikke virker.

 

Forekomst av VRE OG ESBL?

Forekomsten av ESBL produserende bakterier og VRE øker både i og utenfor helseinstitusjoner, men er fortsatt lav i Norge. Man ser at forekomsten er særlig høy Sør-Europa, Afrika og Asia.

 

Hvordan smitter VRE og ESBL?

Bakteriene skilles ut i avføring og kan også finnes på huden, i spytt eller i urin.

Smitte skjer fekalt-oralt, det vil si at smitteoverføringen går via hendene til munnen. Bakteriene kan også finnes i omgivelsene rundt en person som er smittet. Eksempler på det er på nattbord, sengetøy, dørhåndtak og baderomsinventar. Derfra kan bakteriene overføres til dem som berører dette.

 

ER VRE og ESBL farlig?

Veldig sjelden forårsaker bakteriene alvorlig infeksjon, som for eksempel sepsis (blodforgiftning). Det er pasienter med sterkt svekket immunforsvar som er mest utsatt for å få en alvorlig infeksjon.

Bakterier i tarmen med VRE og ESBL holder seg som regel i ro uten at man selv blir syk. Det er dette som kalles å være “bærer”. Bakteriene kan forsvinne av seg selv, men det kan ta veldig lang tid. Det finnes altså ingen effektiv behandling som fjerner bakteriene fra tarmen.

Dersom en person som er bærer av ESBL eller VRE får en infeksjon, skal den behandles med spesialantibiotika. Urinveisinfeksjon er den vanligste infeksjonen man får.

 

Kartlegging av VRE og ESBL

Pasienter som kommer til poliklinisk time eller blir innlagt på helseinstitusjon må ta stilling til noen spørsmål i forkant for å kunne forhindre en eventuell smitte:

• Innlagt på helseinstitusjon i løpet av de siste 12 måneder utenfor Norden?
• Innlagt ved norsk helseinstitusjon med pågående VRE eller ESBL utbrudd?
• Har bodd sammen en person med VRE eller ESBL det siste året?
• Tidligere fått påvist VRE eller ESBL ?

Dersom det svares JA på et eller flere av disse punktene skal det testes for VRE OG ESBL før avtalt time eller innleggelse.

 

Hvordan forbygge?

Håndvask og spriting av hendene er det aller viktigste tiltaket for å unngå smitte. For de som allerede er smittet og er innlagt på sykehuset, vil helsepersonalet bruke smittefrakk, hansker, munnbind og briller når de er inne hos pasienten. Pasienten får ikke lov til å forlate rommet uten helt spesielle avtaler, og må også ha sitt eget toalett. Det er svært viktig at pasienter som er smittebærere er det ekstra viktig at de er nøye med håndvask etter toalettbesøk for ikke å smitte andre.

 

Prøvetaking

Prøve for ESBL tas fra avføring med “vattpinne” /pensel. Den gravide kan ta med avføringsprøve til konsultasjonen, eller så tas prøven i løpet av timen.

 

Det er jordmor eller fastlege som skal sørge for at prøve for VRE og ESBL blir tatt dersom det er nødvendig. Prøven tas enten på første svangerskapskontroll eller snarest når situasjonen tilsier det.

Har du mottatt informasjonsskriv om MRSA, VRE og ESBL og er i en av kategoriene for å måtte teste dette kan du bestille time for testing hos oss her!

 

 

Kilder:

OUS; avdeling for smittevern

FHI.no

NHI.no