Forfatter: Oslo jordmor- og ultralydklinikk

 

Mange gravide som kommer til oss i svangerskapet har smerter, blant annet hodepine. De er engstelige og lurer på om de kan ta noe smertestillende mens de er gravide. Andre igjen lurer på hva de skal gjøre hvis de får feber i svangerskapet.

De fleste har fått med seg at de ikke skal ta smertestilllende av typen NSAID i graviditeten (ibux, ibuprofen diklofenac og naproksen.) Disse kan medføre spontanabort og misdannelser og andre uheldige tilstander.

Ved smerter og feber under graviditet er førstevalget smertestillende tabletter med virkestoffet paracetamol førstevalget (Paracet, Panodil, Pinex, Paracetamol, Pamol). Mange gravide ønsker heller ikke å ta disse tablettene i redsel for at også de kan skade fosteret. Det er viktig å være forsiktig og ikke bruke paracet uten god grunn. Inntrykket vårt er likevel at de gravide ikke tar medisiner uten at det er nødvendig. De lider seg igjennom mye for å unngå medisiner. Målet må være å gi den gravide god behandling uten at fosteret påvirkes uheldig. Det ikke er påvist noen sammenheng mellom bruk av paracetamol i svangerskapet og nevrologiske effekter på barnet hvis legemiddelet brukes i laveste effektive dose, og over så kort tid som mulig.

Anbefalt dosering, både for gravide og ikke-gravide, er paracetamol 500-1000 mg inntil tre ganger daglig. Reseptfri bruk av paracetamol er begrenset til kortvarig bruk (inntil en uke).

En dansk undersøkelse har vist at langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet kan føre til en litt økt risiko for at testiklene ikke kommer på plass i pungen ved fødselen. Dette kan gi nedsatt sædkvalitet og økt risiko for testikkelkreft. En norsk studie fra 2017 har også sett en sammenheng mellom langtidsbruk av paracetamol og utvikling av ADHD hos barnet

Konklusjonen er at det er lov å ta smertestillende med paracetamol som virkestoff i svangerskapet ved behov. Det anses som trygt i små doser og ved kortvarig behandling. Ved langvarige smerter derimot er det nødvendig å søke råd hos lege.

Har du flere spørsmål om svangerskap, book gjerne time hos jordmor her!

Kilder:

• 1. RELIS database 2018; spm.nr. 7271, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no).
• 2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L20.1.1.2 Paracetamol. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 21. februar 2018).

• Bruk av paracetamol i svangerskapet (Legemiddelverket)
• Langtidsbruk øker risiko for ADHD (Folkehelseinstituttet)
• Paracetamolbruk og graviditet (Relis)

Vi har mange par som kommer til oss for å gjøre 3D/4D ultralyd. De gleder seg til å se naturtro bilder av barnet sitt.

Vi som jobber med ultralyd er nærmest like spente som foreldrene i det undersøkelsen starter. Vi lurer på hvilke betingelser vi skal jobbe under. Det er slik at gode betingelser gir gode bilder, dårlige betingelser, dessverre dårlige bilder. Verken vi som gjør ultralyd, eller foreldrene vet hvordan fosteret ligger i magen til mor.

Betingelser? Hva mener vi egentlig med det?

Her har romforholdene stor betydning. Er det gode romforhold, det vil si mye fostervann foran ansiktet, vil det være mye lettere å ta bilder enn hvis det er liten plass mellom fosteret og morkake/livmorvegg. Plassen og ta bilder fra blir mye “trangere” og derfor vanskeligere

Hvordan fosteret ligger har også betydning. Er nesa vendt opp mot mors mage eller ser den ned i gulvet? Det siste vil være en dårligere forutsetning enn det første.

Har fosteret noe foran fjeset? En hånd en fot eller navlesnor? Da vil dette skygge for utsikten og vi ser kanskje noen fingre foran det ene øyet og et halvt ansikt. Ligger den litt på siden ser vi kun et lite øre. Det er altså “den lille” som er sjefen 🙂

Hvis alt ligger til rette for det er vi raske til å gå fra 2D til 3D bilder og 4D video.

Dette er utrolig gøy! Vi vet på forhånd at bildene blir fine og fryder oss like mye som foreldrene over flotte bilder. Vi blir ikke blaserte, vi lar oss rive med. Vi liker å vise frem et etterlengtet barn til spente, blivende foreldre.

Forventningene er av og til skyhøye, noe vi ultralyd jordmødre kan kjenne litt på ettersom det av og til er umulig å lage fine bilder og film av barnet uansett hvor mye vi prøver. Egentlig tar det kun noen sekunder å lage bilder av hvis alt ligger til rette for det. Det er om å gjøre å finne et lite “vindu inn” slik at bildene kan tas.

Hva gjør vi hvis forholdene ikke er optimale?

I de tilfellene hvor fosteret ikke ligger optimalt til, det vil si hvor nesa er vendt mot mors rygg, inn mot livmorveggen eller morkaken, armer og ben dekker ansiktet, vil det naturlig nok bli utfordrende å lage bilder som gir mening. Da starter vi gjerne undersøkelsen i 2D hvor vi sjekke leie, måler hodet, mage og lår for å beregne vekst, måler fostervannsmengde og blodstrømmen i navlestrengen. Vi går detaljert igjennom fosterets organer og forklarer foreldrene 2D bildene. Dette kalles for en «trivselskontroll». Vi vil ved hver ultralyd undersøkelsene gjøre en slik trivselskontroll i 2D uavhengig av om man får gode 3D bilder eller ikke.

Hvis betingelsene ikke er tilstede og vi har gjort trivselskontrollen, vil vi be mor om å bevege seg litt for å se om babyen endrer stilling. Saft eller kaldt vann kan få babyen til å snu seg. På få minutter kan mye skje og plutselig er forutsetningene helt annerledes.

Vi jobber hard og iherdig for å lage fine 3D/4D bilder men vi kan ikke garantere for resultatet. Noen foreldre må forlate klinikken uten bilder men -tross alt,

vel vitende om at alt står bra til med den lille 😊

 

MRSA, VRE og ESBL er tre ulike grupper resistente (motstandsdyktige) bakterier.

I forrige blogginnlegg skrev vi om MRSA, se innlegget her.

Dette blogginnlegget gir en orientering om VRE og ESBL.

 

Hva er VRE?

Enterokokker er en gruppe bakterier som normalt finnes i tarmen hos dyr og mennesker.

VRE er en forkortelse for vancomycinresistente enterokokker, det vil si enterokokker som er blitt resistente (motstandsdyktige) mot et antibiotikum som heter vancomycin.

 

Hva er ESBL?

ESBL står for extended spektrum betalactamase. Dette er en egenskap som bakterier i tarmen kan få og som gjør dem resistente (motstandsdyktige) mot flere typer antibiotika.

 

Felles for VRE og ESBL er at bærertilstanden som oftest kronisk og at det er vanskelig å behandle infeksjoner med disse bakteriene fordi den tradisjonelle antibiotikabehandlingen ikke virker.

 

Forekomst av VRE OG ESBL?

Forekomsten av ESBL produserende bakterier og VRE øker både i og utenfor helseinstitusjoner, men er fortsatt lav i Norge. Man ser at forekomsten er særlig høy Sør-Europa, Afrika og Asia.

 

Hvordan smitter VRE og ESBL?

Bakteriene skilles ut i avføring og kan også finnes på huden, i spytt eller i urin.

Smitte skjer fekalt-oralt, det vil si at smitteoverføringen går via hendene til munnen. Bakteriene kan også finnes i omgivelsene rundt en person som er smittet. Eksempler på det er på nattbord, sengetøy, dørhåndtak og baderomsinventar. Derfra kan bakteriene overføres til dem som berører dette.

 

ER VRE og ESBL farlig?

Veldig sjelden forårsaker bakteriene alvorlig infeksjon, som for eksempel sepsis (blodforgiftning). Det er pasienter med sterkt svekket immunforsvar som er mest utsatt for å få en alvorlig infeksjon.

Bakterier i tarmen med VRE og ESBL holder seg som regel i ro uten at man selv blir syk. Det er dette som kalles å være “bærer”. Bakteriene kan forsvinne av seg selv, men det kan ta veldig lang tid. Det finnes altså ingen effektiv behandling som fjerner bakteriene fra tarmen.

Dersom en person som er bærer av ESBL eller VRE får en infeksjon, skal den behandles med spesialantibiotika. Urinveisinfeksjon er den vanligste infeksjonen man får.

 

Kartlegging av VRE og ESBL

Pasienter som kommer til poliklinisk time eller blir innlagt på helseinstitusjon må ta stilling til noen spørsmål i forkant for å kunne forhindre en eventuell smitte:

• Innlagt på helseinstitusjon i løpet av de siste 12 måneder utenfor Norden?
• Innlagt ved norsk helseinstitusjon med pågående VRE eller ESBL utbrudd?
• Har bodd sammen en person med VRE eller ESBL det siste året?
• Tidligere fått påvist VRE eller ESBL ?

Dersom det svares JA på et eller flere av disse punktene skal det testes for VRE OG ESBL før avtalt time eller innleggelse.

 

Hvordan forbygge?

Håndvask og spriting av hendene er det aller viktigste tiltaket for å unngå smitte. For de som allerede er smittet og er innlagt på sykehuset, vil helsepersonalet bruke smittefrakk, hansker, munnbind og briller når de er inne hos pasienten. Pasienten får ikke lov til å forlate rommet uten helt spesielle avtaler, og må også ha sitt eget toalett. Det er svært viktig at pasienter som er smittebærere er det ekstra viktig at de er nøye med håndvask etter toalettbesøk for ikke å smitte andre.

 

Prøvetaking

Prøve for ESBL tas fra avføring med “vattpinne” /pensel. Den gravide kan ta med avføringsprøve til konsultasjonen, eller så tas prøven i løpet av timen.

 

Det er jordmor eller fastlege som skal sørge for at prøve for VRE og ESBL blir tatt dersom det er nødvendig. Prøven tas enten på første svangerskapskontroll eller snarest når situasjonen tilsier det.

Har du mottatt informasjonsskriv om MRSA, VRE og ESBL og er i en av kategoriene for å måtte teste dette kan du bestille time for testing hos oss her!

 

 

Kilder:

OUS; avdeling for smittevern

FHI.no

NHI.no

MRSA, VRE og ESBL  er tre ulike grupper resistente bakterier.

 

Dette blogginnlegget gir en orientering om MRSA.

For gravide som skal ha kontakt med sykehus eller helsetjenester mottar et skjema hvor de blir bedt om å krysse av for om det er mulighet for at de kan ha blitt smittet av denne lumske bakterien.

Det kommer kanskje ikke så tydelig frem hvorfor det er viktig å kartlegge dette i forkant av undersøkelse eller innleggelse på sykehus. Vi håper at denne bloggen bidrar til det!

 

Hva er MRSA?

MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker) er en gruppe bakterier som normalt finnes på huden eller i nesen hos mennesker. Bakterien er i utgangspunktet harmløs og ufarlig og bidrar til å holde farligere bakterier borte. Dersom hudbarrieren blir brutt ved skade, sår eller sykdom i huden kan disse egentlige ufarlige bakteriene trenge inn i kroppen og spres lokalt under huden eller føres med blodet til andre deler av kroppen. Dette kan føre til alvorlig sykdom som sårinfeksjoner, bylldannelse eller blodforgiftning med muligheter for spredning til alle kroppens organer.

En frisk person med påvist MRSA kalles en bærer av MRSA. De aller fleste blir ikke syke av MRSA, men hos de med sterkt nedsatt immunforsvar kan det gi alvorlig infeksjoner.

 

Hvordan smitter MRSA?

MRSA smitter lettest mellom personer som har nærkontakt, gjennom luftsmitte. Pasienter på sykehus er i denne sammenhengen en utsatt gruppe. Norsk helsevesen har i mange år gjennomført strenge tiltak for å hindre spredning av MRSA.

Mennesker som er smittet med MRSA kan ha vanlig sosial omgang med andre.

Helsearbeidere som er smittet med MRSA tas ut av tjeneste og får ikke være i jobb før det foreligger 3 negative prøver.

 

Hva skjedde på veien…?

Opprinnelig var stafylokokker enkle å behandle, men etter tid med bruk av penicillin greide noen av bakteriene å forandre seg slik at penicillinet ikke var virksomt lenger. Dette førte til utvikling av meticillin som er et spesial-penicillin som var beregnet for motstandsdyktige stafylokokker.

Så skjedde det samme på nytt- etter kort tid utviklet det seg også bakteriestammer som ble motstandsdyktige mot meticillin. Det er altså dette som kalles MRSA. I Norge er det lav forekomst av MRSA infeksjoner (vanligvis under 1 %), men i mange land utenfor Norden og Nederland er den utbredt i sykehus.

 

Kartlegging av MRSA

Pasienter som kommer til poliklinisk time eller blir lagt inn på en helseinstitusjon bes om å svare på noen spørsmål:

HAR DU I LØPET AV DE SISTE 12 MÅNEDER:

• Oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden?
• Fått tatovering eller piercing i land utenfor Norden?
• Hatt behandling hos lege/tannlege eller annen behandling ved sykehus/poliklinikk utenfor Norden?
• Arbeidet på sykehus eller ved legekontor utenfor Norden?
• Oppholdt deg på barnehjem /flyktningeleir utenfor Norden eller på asylmottak utenfor Norden?
• Tidligere vært smittet med MRSA, Vancomysinresistente (VRE), eller Extended spektrum betalactamase (ESBL)?
• Bodd sammen med, vært pårørende til eller stelt pasienter som er/har vært smittet med MRSA, VRE eller ESBL?
• Arbeidet ved eller vært innlagt i sykehus eller andre institusjoner i Norden, hvor det har vært utbrudd av MRSA, VRE eller ESBL?

Dersom det svares ja på et eller flere av disse punktene skal det testes for MRSA (samt VRE og ESBL) før poliklinisk avtale eller planlagt innleggelse på helseinstitusjon.

 

Hvordan forebygge?

Det er en bred enighet i fagmiljøet om at det viktigste forebyggende tiltaket for å holde antallet MRSA-infeksjoner så lav som mulig er å være restriktiv i bruken av antibiotika. Altså å bruke antibiotika på riktig måte. Det vil si at antibiotika skal KUN brukes ved behandlingstrengende bakterieinfeksjoner, men IKKE ved virusinfeksjoner.

I mange land brukes antibiotika ukritisk ved enhver febertilstand, og høy forekomst av MRSA er en del av prisen for det.

Bakterier som er resistente (motstandsdyktige) mot antibiotika er et alvorlig og økende problem i hele verden.

MRSA spres lett på føde -og barsel avdelinger. Det er derfor veldig viktig for smittevernet på sykehuset at jordmødre og fastleger før poliklinisk time og innleggelse på sykehuset kartlegger om den gravide kan ha vært utsatt for MRSA smitte. Den gravide må undersøkes for MRSA dersom hun oppfyller kriteriene for det.

 

Første svangerskapskontroll

MRSA test tas ved førstegangs svangerskapskontroll eller på første undersøkelse etter at den gravide har vært i en situasjon som møter kriteriene for MRSA testing. Selve prøvetakingen er enkel og rask. Det tas prøve med 3 vattpinner fra begge nesebor, i ganen/tonsiller og perineum.

 

Når den gravide/fødende er MRSA positiv/ eller usikker smitte; hva skjer da?

MRSA skal ikke forhindre eller forsinke nødvendig undersøkelse eller behandling. Dersom det er mistanke om eller påvist MRSA infeksjon må pasienten isoleres og det må tas i bruk kontaktsmitte forhåndsregler som munnbind, smittefrakk og hansker i all kontakt med pasienten.

Det betyr at jordmor og alle de som på en eller annen måte er involvert i fødselen må bruke beskyttelsesutstyr som nevnt ovenfor. Mor og det nyfødte barnet isoleres på fødestuen og deretter på barselavdelingen. Dette for å hindre smittespredning.

Det kan oppleves negativt å måtte isoleres på denne måten. Derfor er det så utrolig viktig at de som er utsatt for å ha blitt smittet med MRSA faktisk blir testet for det. De aller fleste opplever jo å ha en negativ prøve!

Til slutt må det understrekes at håndvask og bruk av alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er et VELDIG VIKTIG tiltak! Samt tildekking av sår for å unngå overføring av gule stafylokokker.

 

Har du mottatt informasjonsskriv om MRSA og er i en av kategoriene for å måtte teste dette kan du bestille time for MRSA-testing hos oss her!

 

I neste blogg skal vi skrive om ESBL og VRE.

 

Kilder: NHI.no, FHI.no, OUS – retningslinjer.