FAQ – ofte stilte spørsmål om prevensjon

Det finnes flere ulike prevensjonsmetoder. Disse skiller seg fra hverandre med tanke på sikkerhet, brukervennlighet, beskyttelse mot sykdom og bivirkninger:

• Spiral. Det er 3 typer på markedet; kobberspiral, hormonspiral 2 varianter; Jaydess og Mirena
• Implantat (P-stav)
• P-piller; kombinasjons p-piller og rene gestagen p-piller
• P-plaster (Evra)
• P-sprøyte (DepoProvera)
• P-ring (Nuva Ring)
• Kondom
• Sterilisering; både for mann og kvinne
• ”Naturmetodene”; avbrutt samleie og sikre perioder.

De første prevensjonsmetodene kom med moderne gummiteknologi på 1900 tallet; kondom og pessar. De første spiralene ble laget av sølv og silke i 1920 årene, i slutten av 1950 årene ble spiralen gjenoppdaget, og laget av plast. Siden kom kobberspiralen i 1970 årene, og hormonspiralen i 1990 årene. P-piller ble registrert i Norge i 1963.

P-piller er det mest brukte hormonelle prevensjonsmiddelet i Norge. Forutsatt at det brukes riktig har det høy sikkerhet. En ulempe er at pillene gir økt risiko for alvorlige bivirkninger, og kan derfor ikke anbefales til alle kvinner.

Det finnes ikke en metode som er best for alle, det viktigste er at det passer for deg. Når det gjelder sikkerhet er det ulik grad av dette knyttet til de ulike prevensjonsmetodene. Spiral og p-stav gir størst sikkerhet. Grunnen til det er at det ikke er mulig å gjøre feil eller å glemme å bruke prevensjon.

Det er ikke mindre sannsynlighet for at du skal bli gravid etter at du har sluttet med prevensjon. Dette gjelder uansett hvor mange år du har brukt prevensjonsmiddelet. Det finnes ingen medisinske bevis på at bruk av prevensjon fører til nedsatt fertilitet.

Det vil alltid være individuelt hvor lang tid det vil ta for den enkelte kvinne å komme tilbake i sin ”egen” menstruasjonssyklus. Noen vil derfor bli raskt gravide etter å ha sluttet med sin prevensjon, mens andre bruker lenger tid.

Livmorinnlegg, også kalt spiral, legges inn i livmorhulen. Svangerskap forhindres ved at spiralen forstyrrer sædcellenes bevegelighet, og hindrer et eventuelt befruktet egg i å feste seg til livmorveggen.

Det finnes to hovedtyper spiral; kobberspiral og hormonspiral. Spiralen legges inn av jordmor eller lege. Kobberspiralen kan ligge inne i livmoren i 5 år, og en vanlig ulempe knyttet til denne er økt menstruasjonsblødning og smerte.

Hormonspiralen finnes i to varianter; en som kan ligge inne i livmoren i 3 år (Jaydess) og en i 5 år (Mirena). Ved bruk av hormonspiral vil som oftest menstruasjonsblødningen bli minimal, eventuelt fraværende. Dette er en naturlig effekt av hormonets påvirkning på livmorslimhinnen (endometriet).

Spiral beskytter ikke mot graviditet utenfor livmor eller seksuelt overførbare infeksjoner.

P-staven er en 4 cm tynn plaststav som inneholder hormonet gestagen. Staven legges inn rett under huden på innsiden av overarmen. Det settes lokalbedøvelse før innleggelsen. Daglig skilles det ut en liten mengde hormon fra staven.

Hormonene virker ved å hindre eggløsning og ved å gjøre slimet i livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller. P-staven kan ligge i armen i 3 år.

P.piller er piller som inneholder hormonene østrogen og gestagen/progesteron. Disse hormonene forekommer normalt i kvinnekroppen og er avgjørende for eggløsning og svangerskap. P-.piller hindrer eggløsning, samt påvirker oppbyggingen av livmorslimhinnen og slimet i livmorhalsen. Sammen gir dette god beskyttelse mot graviditet.

P-plaster er i prinsippet det samme som p-piller, men hormonet tilføres kroppen på en annen måte; gjennom huden. Hormonene suges opp gjennom huden og transporteres via blodsirkulasjonen og fører til at eggløsningen opphører.

For de aller fleste, nei. For de fleste gir bruken av prevensjon kvinner og par muligheten til å ha et aktivt seksualliv uten bekymring for ikke-planlagt svangerskap og smitte av seksuelt overførbare sykdommer (kondom).

Nei, dette fordi tidspunktet for eggløsning kan variere betydelig.

Nei, metoden er svært usikker fordi det er vanskelig for mannen å kontrollere akkurat når sæduttømming skjer. Dessuten ”lekker” det litt sæd fra mannen i løpet av samleiet. Det er heller ikke uvanlig at mannen trekker seg tilbake for sent på grunn av nytelsen.

Det er dessverre slik at ingen prevensjonsmidler kan garantere 100% effekt. Når det er sagt, så har dagens prevensjonsmidler en svært god effekt når de brukes riktig. Langtidsvirkende prevensjon som spiral og p-stav (LARC) er de sikreste metodene vi har på grunn av mindre eller ingen fare for feilbruk.

Metoder som p-piller, p-plaster og kondom har derimot en høyere fare for feilbruk, og er derfor mindre sikker av den grunn.

Angrepillen er en nødløsning som kan brukes etter ett enkelt ubeskyttet samleie. Denne pillen er egentlig en minipille med høyt innhold av hormonet gestagen. Virkningen er at LH (et hormon) produksjonen hemmes og dette skal forhindre eller forsinke eggløsningen med ca 5 dager.

Pillen må taes så raskt som mulig eller innen 72 timer etter det ubeskyttede samleiet.

Hver måned bidrar hormoner i kroppen til at noen av de millionene av eggceller som ligger i eggstokkene modner. På samme tid vokser slimhinnen i livmoren (endometriet) og gjør seg klar til å ta imot et befruktet egg.

Det første egget som blir modent slippes fra eggstokken. Dette er eggløsning. De fleste slipper bare et egg av gangen. Egget blir så fanget opp av egglederen og føres så til livmorhulen. Det tar ca et døgn for egget å komme seg gjennom eggleder og til livmoren.

Eggløsning skjer ca to uker etter siste menstruasjons første dag, men fordi kvinner har ulik lengde på sin menstruasjonssyklus kan dette variere. På vei gjennom egglederen kan egget møte på en sædcelle og bli befruktet.

Fordi sædcellene kan leve i ca 5-7 døgn; det betyr at kvinnen kan bli gravid selv om hun ikke hadde samleie den dagen eggløsning fant sted. Eggløsning er en forutsetning for å bli gravid!

Det ”fertile vinduet” er perioden i menstruasjonssyklusen der kvinnen kan bli gravid. Sædcellene har en levetid på opptil 5-7 dager, mens en eggcelle vil gå til grunne etter 12-24 timer dersom den ikke blir befruktet. Det betyr at ”det fertile vinduet” strekker seg fra rundt 6 dager før til knapt et døgn etter eggløsningen.

Man antar at det er ca 20% sjanse for at et normalt fruktbart par blir gravide ved hver syklus. Dette vil selvfølgelig være individuelt, og sjansene er mindre etter fylte 35 år.

Ved spiralinnleggelse vil vi vurdere når det er riktig tidspunkt å legge den inn, alt fra 6-12 uker etter fødsel. Det er en liten sjanse for perforasjon av uterus/livmor ved innleggelse kort tid etter fødsel. Det kan derfor være lurt å vente 12 uker etter fødsel men det er ingen kontraindikasjon å legge inn spiral etter 6 uker.  Etter keisersnitt er det anbefalt å vente 12 uker.

Dersom du ønsker hormonell prevensjon bør du hun bruke prevensjonsmiddel uten hormonet østrogen. Det sikreste er langtidsvirkenede prevensjon (LARC) som hormonspiral, kobberspiral og p-stav. De er alle sikre, praktiske og billige metoder.

Ønsker du å bruke p-piller bør du velge minipiller/østrogenfrie piller; det vil si de inneholder kun hormonet gestagen (og ikke østrogen). Østrogen vil påvirke melkeproduksjonen hos mor negativt og derfor ikke egnet.

Ja, kombinasjons p-piller (inneholder både gestagen og østrogen) gir en økt risiko for brystkreft. Metoden kan derfor ikke brukes av alle kvinner.

P-piller bør taes til tilnærmet samme tid hver dag og innenfor 12 timer, dette for å ha et jevnt nivå av hormoner i blodet. Dersom du glemmer å ta så lite som en p-pille, reduseres prevensjonseffekten.

Ta den glemte p-pillen så snart som mulig, og ta så neste p-pille til vanlig tid. Dersom du har samleie de neste 7 dagene bør du bruke kondom for å beskytte mot uønsket graviditet. (Det varierer litt i forhold til hvilket p-pille merke du bruker, les alltid pakningsvedlegg).

Er det slik at du ofte glemmer å ta p-pillene dine, bør du bytte til en annen prevensjonsmetode som for eksempel spiral eller p-stav (LARC).

Dersom du kaster opp innen to timer etter at du har tatt p-pillen, skal du ta en ny p-pille. Om du kaster opp på nytt skal du ikke ta flere piller, max to pr dag. Du regnes da som sikker.

Om du har oppkast eller svært kraftig diare i mer enn 24 timer skal du ved samleie de 7 neste dagene bruke kondom i tillegg.

Ja, du kan bytte fra p-piller til kobberspiral når som helst så lenge du tar aktive piller, eller senest den syvende dagen i den pillefrie uken. Brettet kan eventuelt fullføres etter innsetting av spiral for å unngå blødningsforstyrrelser.

For hormonspiral fullfører du brettet (21 pakning) eller dropper placebopillene (28 pakning), og setter inn hormonspiral senest dagen etter.