Celleprøve og SOI (seksuelt overførbare infeksjoner)

Celleprøve – Screening for livmorhalskreft

Hvert tredje år inviteres kvinner mellom 25 og 69 år til å få tatt celleprøver fra livmorhalsen for å avdekke forløpere til kreft.

Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft er et nasjonalt screeningprogram mot livmorhalskreft som administreres av Kreftregisteret (jfr. Kreftregisterforskriften). Programmets hovedmål er å redusere antall tilfeller av, og dødeligheten av livmorhalskreft.

I 1992 startet Kreftregisteret opp med nasjonal registrering av alle celleprøver fra livmorhalsen.

Fra 1995 ble programmet landsdekkende for kvinner i alderen 25-69 år. Masseundersøkelsen er et samarbeid mellom helsemyndighetene, landets patologiavdelinger, prøvetakere (lege/jordmor) og Kreftregisteret.


På Oslo jordmor og ultralydklinikk kan du få tatt celleprøve fra livmorhalsen. Bestill time her.
Vi gir deg rask tilbakemelding angående prøveresultat, og henviser videre til gynekolog i primærhelsetjenesten ved behov. Om du ønsker det kaller vi deg inn til ny celleprøvetaking etter 3 år.


Om livmorhalskreft

Livmorhalskreft rammer i underkant av 300 kvinner i Norge hvert år. Årsaken til livmorhalskreft er humant papillomavirus (HPV). Dette viruset er svært vanlig og overføres via slimhinnekontakt, som oftest seksuelt.

Infeksjon med HPV går som regel over av seg selv, men i enkelte tilfeller kan det føre til kreft i livmorhalsen, kjønnsorganer, analkanalen, svelg, hals, munnhule og nakke.

Livmorhalskreft er den vanligste av disse kreftformene. Det finner over 120 ulike typer av HPV, men kun 14-15 av virustypene er kjent å være kreftfremkallende. To andre typer av HPV-viruset kan gi kjønnsvorter men er ikke kreftfremkallende. Ved å gi informasjon om HPV kan smitte og kreftutvikling reduseres ved at vi får kunnskap om hvordan vi kan beskytte oss. Livmorhalskreft kan til en viss grad forebygges ved hjelp av vaksinering og screening.

Kilde: www.helsedirektoratet.no

 

SOI – Kjønnsykdommer

Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) samt andre infeksjoner i kjønnsorgan og urinveier kan gi helseskader og plager for den som er smittet.  Flesteparten av de seksuelt overførbare infeksjonene er enkle å påvise og kan enkelt behandles. Andre kan være vanskelig å oppdage og også gi en kronisk tilstand for den som er rammet.

Dersom infeksjoner oppdages på et tidlig tidspunkt vil det være lettere å behandle de som kan behandles. Dett vil igjen bidra til å forebygge følgetilstander av infeksjoner samtidig som det kan bidra til god helse for de som har kroniske infeksjoner.

I et samfunnsperspektiv vil innsatsen som gjøres på dette området bidra positivt til bekjempelse av seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) i samfunnet.

Prøvene vi tar her er chlamydia, mycoplasma, gonore og trichomonas. Kvinnen må i benholdere og et spekel må legges vaginalt for at prøvene kan tas. Vi er forsiktige og skånsomme.

Smittevernloven

Infeksjonssykdommer som gonore, klamydia, hepatitt B virusinfeksjon, syfilis og HIV er allmennfarlige, smittsomme infeksjoner etter smittevernloven. Dette innbærer en del plikter og rettigheter for pasient og lege. Det skal alltid meldes til MSIS (§ 2-1). Hepatitt B, syfilis og HIV tas på laboratoriet, Furst. Vi kan rekvirere disse prøvene her hos oss.

Felles for disse infeksjonssykdommeme og de fleste andre er at de smitter ved ubeskyttet samleie. Hos oss ved Oslo jordmor og Ultralydklinikk kan du teste deg for de ulike kjønnssykdommene.

Kilde: Metodebok sex & samfunn (sjuende reviderte utgave)