Har du mottatt et skjema om MRSA, VRE og ESBL? Vet du hvorfor dette er viktig å kartlegge? Del to.

 

MRSA, VRE og ESBL er tre ulike grupper resistente (motstandsdyktige) bakterier.

I forrige blogginnlegg skrev vi om MRSA, se innlegget her.

Dette blogginnlegget gir en orientering om VRE og ESBL.

 

Hva er VRE?

Enterokokker er en gruppe bakterier som normalt finnes i tarmen hos dyr og mennesker.

VRE er en forkortelse for vancomycinresistente enterokokker, det vil si enterokokker som er blitt resistente (motstandsdyktige) mot et antibiotikum som heter vancomycin.

 

Hva er ESBL?

ESBL står for extended spektrum betalactamase. Dette er en egenskap som bakterier i tarmen kan få og som gjør dem resistente (motstandsdyktige) mot flere typer antibiotika.

 

Felles for VRE og ESBL er at bærertilstanden som oftest kronisk og at det er vanskelig å behandle infeksjoner med disse bakteriene fordi den tradisjonelle antibiotikabehandlingen ikke virker.

 

Forekomst av VRE OG ESBL?

Forekomsten av ESBL produserende bakterier og VRE øker både i og utenfor helseinstitusjoner, men er fortsatt lav i Norge. Man ser at forekomsten er særlig høy Sør-Europa, Afrika og Asia.

 

Hvordan smitter VRE og ESBL?

Bakteriene skilles ut i avføring og kan også finnes på huden, i spytt eller i urin.

Smitte skjer fekalt-oralt, det vil si at smitteoverføringen går via hendene til munnen. Bakteriene kan også finnes i omgivelsene rundt en person som er smittet. Eksempler på det er på nattbord, sengetøy, dørhåndtak og baderomsinventar. Derfra kan bakteriene overføres til dem som berører dette.

 

ER VRE og ESBL farlig?

Veldig sjelden forårsaker bakteriene alvorlig infeksjon, som for eksempel sepsis (blodforgiftning). Det er pasienter med sterkt svekket immunforsvar som er mest utsatt for å få en alvorlig infeksjon.

Bakterier i tarmen med VRE og ESBL holder seg som regel i ro uten at man selv blir syk. Det er dette som kalles å være “bærer”. Bakteriene kan forsvinne av seg selv, men det kan ta veldig lang tid. Det finnes altså ingen effektiv behandling som fjerner bakteriene fra tarmen.

Dersom en person som er bærer av ESBL eller VRE får en infeksjon, skal den behandles med spesialantibiotika. Urinveisinfeksjon er den vanligste infeksjonen man får.

 

Kartlegging av VRE og ESBL

Pasienter som kommer til poliklinisk time eller blir innlagt på helseinstitusjon må ta stilling til noen spørsmål i forkant for å kunne forhindre en eventuell smitte:

  • Innlagt på helseinstitusjon i løpet av de siste 12 måneder utenfor Norden?
  • Innlagt ved norsk helseinstitusjon med pågående VRE eller ESBL utbrudd?
  • Har bodd sammen en person med VRE eller ESBL det siste året?
  • Tidligere fått påvist VRE eller ESBL ?

Dersom det svares JA på et eller flere av disse punktene skal det testes for VRE OG ESBL før avtalt time eller innleggelse.

 

Hvordan forbygge?

Håndvask og spriting av hendene er det aller viktigste tiltaket for å unngå smitte. For de som allerede er smittet og er innlagt på sykehuset, vil helsepersonalet bruke smittefrakk, hansker, munnbind og briller når de er inne hos pasienten. Pasienten får ikke lov til å forlate rommet uten helt spesielle avtaler, og må også ha sitt eget toalett. Det er svært viktig at pasienter som er smittebærere er det ekstra viktig at de er nøye med håndvask etter toalettbesøk for ikke å smitte andre.

 

Prøvetaking

Prøve for ESBL tas fra avføring med “vattpinne” /pensel. Den gravide kan ta med avføringsprøve til konsultasjonen, eller så tas prøven i løpet av timen.

 

Det er jordmor eller fastlege som skal sørge for at prøve for VRE og ESBL blir tatt dersom det er nødvendig. Prøven tas enten på første svangerskapskontroll eller snarest når situasjonen tilsier det.

Har du mottatt informasjonsskriv om MRSA, VRE og ESBL og er i en av kategoriene for å måtte teste dette kan du bestille time for testing hos oss her!

 

 

Kilder:

OUS; avdeling for smittevern

FHI.no

NHI.no